Om merket
Don Francisco E. Fonseca, skaperen av Fonseca-sigarer, var en mann som var svært opptatt av fremtoning. Født på øya Cuba etablerte han en kubansk sigarfabrikk i begynnelsen av tjueårene, samt sitt eget merke. Som mange av sine samtidige valgte han sitt eget navn, stolt preget på kreasjonene. Hans etterlevelse av tidens konvensjoner sluttet der.
Der andre merker valgte litografisk kunst med fantasifulle scener – av Cuba, av vegas der tobakken ble dyrket, eller av store litterære verk (i tilfellet Romeo y Julieta lånte man navnet derfra) – valgte Don Fonseca sitt eget portrett. Dette var en mann som var stolt av sin presentasjon, og som la stor vekt på skreddersøm og klesstil. Det samme gjaldt sigarene hans. Hver eneste sigar som forlot Fonseca-fabrikken ble pakket i et fint silkepapir, der sigarbåndet ble festet på papiret i stedet for direkte på selve sigaren. Denne praksisen beskyttet ikke bare dekkbladet under transport, men ga også produktet en ekstra eleganse og luksus i presentasjonen. Praksisen fortsetter i dag.
Dette papiret – et tradisjonelt japansk produkt, håndlaget som sigarene det av og til kler, og i stand til å dekke sigaren uten å påvirke smaken slik en cederhylse kan – er ikke den eneste innovasjonen Don Francisco får æren for. Han åpnet et «smakerom» i fabrikken, slik at verdsatte kunder kunne komme og prøve flere ulike blands før de bestemte seg for sin favoritt. Dette gjorde det mulig for Fonseca-sigarer å følge eksempelet til Don Franciscos høyt aktede skreddere, og skape skreddersydde sigarer på bestilling til spesielle anledninger, feiringer og banketter. I 1910 begynte han å pakke sigarer i tinnrør, forløperen til aluminiums-tubos vi har i dag, og en viktig metode for oppbevaring og beskyttelse av sigarer som røykes på farten. Selv om Don Francisco hadde et rykte for å pleie sitt ytre, var han langt fra en tomhjernet modell.
I dag er alle Fonseca-sigarer håndrullet, de fleste med Tripa Larga (long filler), og én med Tripa Corta (short filler). All tobakk som brukes kommer fra Vuelta Abajo-regionen og settes sammen til en blanding med lett styrke. Selv om moderne smak ofte trekker mot kraftige sigarer i store formater, har Fonseca vist bemerkelsesverdig utholdenhet ved at bare 2 av de opprinnelige 6 vitolaene er tatt ut av produksjon. Resten har vært i nesten kontinuerlig produksjon siden lanseringen.
Gitt muligheten for forseggjorte presentasjoner som Fonsecas varemerkede silkepapir gir, er det kanskje overraskende at de så sjelden er valgt til spesialutgaver. Ingen Limited Edition har kommet fra denne marcaen – noe mindre overraskende, gitt den enorme statusen til de få merkene som har fått delta – og bare to Regional Editions. Etter å ha valgt Fonseca til sin territoriale eksklusivitet, er Frankrike i 2011 og Benelux (Belgia, Luxembourg og Nederland) året før de eneste mottakerne av svært små kvanta sigarer rullet i et større format enn merket vanligvis produserer.
Den vanlige prosedyren for merker som produserer svært få Regular Production-stikker, er at de utgjør hoveddelen av engangsbestillingene, men ingenting med Fonseca har noensinne vært helt «vanlig». Don Francisco Fonseca forlot selv Cuba til fordel for Amerika på en tid da de fleste landsmenn ble værende for å utnytte landets naturressurser; han ble amerikansk statsborger og bosatt i New York i 1903, drev en andre fabrikk i sin nye hjemby og vendte periodisk tilbake til Havanna for å føre tilsyn med den opprinnelige virksomheten. Han var en mann med stil og schwung, og en entreprenør med kløkt, mot og innovasjonsevne, og merket som er hans arv kan ikke forventes å opptre nøyaktig som alle de andre. En del av skjønnheten og appellen ved Fonseca-sigarer er deres sjeldenhet; det samme lille produksjonsvolumet som skaper sjeldenheten gir også mer tid og mulighet til å sikre høyere kvalitet. Fonseca er ikke verdens største merke, men de er blant de beste – og fortjener en plass i enhver røykeres samling.
